Forbrukslån er blant de største utgiftspostene for en norsk familie

Ifølge informasjonsselskapet Movehub er Norge er et av verdens dyreste land å bo i. Tallene er hentet fra nettstedet Numbeo – en global database som jevnlig publiserer informasjon om prisindeks for hele verden. Her viser det seg samtidig at forbrukslå, kredittkort og annen usikret kreditt bidrar med nesten 13% av alle rentekostnadene en familie må punge ut med.

Sveits ligger på førsteplass når det gjelder land med høyeste levekostnader i Europa. Norge kommer på 2. plass, og blir etterfulgt av Island og Danmark. Sverige kommer på 8. plass.

Nedenfor kan du lese mer om de største utgiftspostene en norsk familie har ifølge den siste forbruksundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Undersøkelsen ble foretatt i 2012. En ny vil bli publisert i løpet av 2019, men det er ikke grunn til å vente noen radikale forskyvninger mellom postene. De har vært nokså stabile siden begynnelsen av 2000-tallet. Den viktigste årsaken til at forbruksmønsteret har endret seg så lite i Norge i forhold til en del andre land, er at Norge ikke i samme grad ble rammet av den internasjonale finanskrisen.

Boutgifter

Mer enn en firedel av gjennomsnittsnordmannens årlige utgifter, det vil si omlag 31%, går til bolig, lys og brensel. Det er med andre ord rett og slett det å bo som er mest kostnadskrevende, noe som vel ikke er så overraskende. Denne utgiftsposten skiller seg markant ut, og avstanden til neste post har økt siden årtusenskiftet. Det er også verdt å merke seg at det er her økningen har vært størst siden årtusenskiftet (omlag 5%). Noe av årsaken til dette, er at både boligprisene og gjennomsnittsinntektene har økt.

Som en del av boutgiftene inkluderer vi rentekostnader stammer fra boliglån. Samtidig er det viktig å påpeke at renteutgifter også genereres av andre lån som husholdningene sitter med, som f.eks forbrukslån og kredittkort. Hvis du ønsker å danne deg et bilde av kostnadene som følger med usikret kreditt kan det være greit å bruke en nettside som forbrukslån.no.

Transport

På andreplass kommer utgifter til transport. Rundt 19% av nordmenns årsbudsjett går med til dette, der rundt halvparten dreier seg om kjøp og vedlikehold av bil. Interne forskyvninger de siste årene mellom de ulike formålene denne posten dekker, viser imidlertid at andelen som går til kollektive transportmidler har økt. Dette kan tyde på at nordmenn gradvis har blitt mer miljøbevisste.

Dagligvarer

Vi nordmenn bruker også en stor andel av våre årlige utgifter på mat og drikke – altså dagligvarer. Dette er den tredje største utgiftsposten, og den utgjør om lag 12% av totalforbruket. Alkoholholdige drikkevarer er ikke inkludert. Andelen har holdt seg på samme nivå siden årtusenskiftet. Går vi imidlertid lenger tilbake, for eksempel til 1960- og 1970-årene, viste lignende undersøkelser at utgiftene til dagligvarer toppet forbruksstatistikken.

Kultur og fritidsinteresser

Fram til 2009 brukte vi nordmenn litt mer penger på kultur- og fritidsinteresser enn på mat og drikke, men denne utgiftsposten har de siste årene blitt skjøvet ned på fjerdeplass. Utgiftsposten inkluderer alt som dreier seg om kultur- og fritidsaktiviteter/-arrangementer (medlemsskap i foreninger, billetter til konserter og fotballkamper m.m.). Nokså nøyaktig 10% av gjennomsnittsnordmannens utgifter går i dag med til dette.

Møbler, inventar m.m.

En post som viser nokså tydelig at gjennomsnittsnordmannen har relativt god råd, er kostnadene som brukes til anskaffelse av møbler og inventar til hjemmet. SSBs siste forbruksundersøkelse viser at 5,6% går med til denne posten, noe som i 2012 utgjorde hele 25 000 kroner. Andelen har holdt seg nokså stabil siden årtusenskiftet.

Klær, sko m.m.

Den siste, store utgiftsposten ligger på nesten samme nivå som den foregående. Den gjelder innkjøp av klær, sko og lignende – og utgjør 5,4% av totalforbruket. Nordmenn bruker altså en betydelig sum penger hvert år på å kle seg, noe som selvsagt også er en indikasjon på relativt høy velstand. Summerer vi de to siste utgiftspostene, vil vi se at gjennomsnittsnordmannen faktisk bruker like mye penger på møbler og klær som på mat og drikke.

Regionale variasjoner

Norge er et langstrakt land med store variasjoner når det gjelder bostruktur. Dette får selvsagt en del følger for forbruksmønsteret. Det er derfor ikke overraskende at utgiftene til transport er betydelig høyere i bygde-Norge enn i byene. I de mest spredt bebygde delene av landet utgjør transportutgiftene rundt 24% av det totale utgiftsnivået, mens det i de mest urbane områdene (storbyene Oslo, Bergen og Trondheim) ligger på omlag 16%. Omvendt er det slik at boutgiftene er betydelig høyere i og rundt de største byene – ca. 35%) – mens nivået i de minst urbane strøkene av landet ligger på ca. 27%. Disse forskjellene har økt siden årtusenskiftet.

Det er også noen regionale forskjeller i forbruksmønsteret på et par andre områder.

Det brukes for eksempel mer penger på klær og sko, samt på uteliv i de større byene enn i bygde-Norge, mens situasjonen er omvendt når det kommer til mat og drikke. Det siste kan kanskje i noen grad forklares med at mange byboere oftere enn folk i spredt bebygde strøk benytter seg av muligheten til å spise på restaurant.

Det kan ellers være interessant å merke seg at utviklingen har ført til større forbruksforskjeller mellom nord og sør i landet. I Nord-Norge har forbruket, relativt sett, gått tilbake siden årtusenskiftet, mens det på Sørlandet og Vestlandet har økt.
I sum viser SSBs statistikker at forbruksmønsteret har endret seg lite her i landet på 2000-tallet. Bortsett fra at utgiftene til dagligvarer og til kultur- og fritidsinteresser har byttet plass, har rangeringen mellom de ulike utgiftspostene vist seg å være svært stabile.

Nyttige nettsider om personlig økonomi

Leter du etter gode nettsider som kan gi deg tips og motivasjon til å forbedre din privatøkonomi? Det finnes utallige nettsider om temaet, og kanskje leter du etter et gratis budsjettprogram for å få oversikt over månedlige inntekter og utgifter? Eller ønsker du å sammenligne priser på strøm, forsikring eller boliglån? Det er mange som er kunde i samme forsikringsselskap av gammel vane, og tar seg ikke bryet med å sammenligne priser og vilkår. Det samme gjelder strømleverandør, og her kan man spare flere tusen kroner i året ved å bytte til et selskap som tilbyr en lavere pris.

Nedenfor kan lese mer om utvalgte norske nettsider, som har personlig økonomi som hovedtema:

Økonomiguiden

På nettsiden Økonomiguiden får du mange gode hverdagstips om hvordan du får en bedre personlig økonomi. Her kan du lese om investeringer, gjeld, arv, pensjon, kredittkort, skatt og sparing. I tillegg finnes en rekke nyttige kalkulatorer – bl.a. kalkulator for nedbetaling av gjeld, lånekalkulator, sparekalkulator og pensjonskalkulator.

Er du mest interessert i aksjer eller fond, er det egne kapitler for nettopp dette. I tillegg kan du lære om hvordan du med variabel inntekt setter opp et budsjett.

Norsk Familieøkonomi

Norsk Familieøkonomi gir deg gode råd om personlig økonomi, der du som betalende medlem får svært gunstige bank- og forsikringsavtaler. Det koster kr. 768,- å være medlem i ett år (pr. 2017), og det er mulig å prøve en måned gratis medlemskap. Norsk Familieøkonomi har i dag over 100.000 medlemmer, og mange benytter seg av de svært gode medlemsfordelene – deriblant rabatt på forsikringer, strøm, drivstoff, bildeler og boligalarm.

På nettsiden kan du lese om interessante temaer innen privatøkonomi – bl.a. investeringer og pensjonssparing. Som betalende medlem får du rabatt på juridisk bistand samt gratis økonomisk og juridisk rådgivning. Velger du å bli medlem, vil du i tillegg få ID-tyveriforsikring for deg og din familie kostnadsfritt samt et månedlig medlemsblad tilsendt i posten.

Finansportalen

Finansportalen er en nettside som eies av Forbrukerrådet. Her får man svært nyttig informasjon om markedets finansielle tjenester, og kan sammenligne produkter innen bank, pensjon og forsikringer. Man får også oversikt over investeringsprodukter, og kan lese gode og nyttige artikler om bl.a. “Risiko og avkastning i aksjefond”, “Lønnsom sparing”, “Trygg økonomi”, “Spar penger på å bytte bank”, “Verdt å vite om boliglån” og “Slik bytter du bank”.

Både banker og forsikringsselskaper plikter å sende inn informasjon om sine priser til Finansportalen, slik at du kan være sikker på at prisene er oppdaterte. Sammenlignings-tjenesten fra Forbrukerrådet er gratis.

Strømpris

Ønsker du å spare penger på strøm? Nettsiden Strømpris er en tjeneste fra Forbrukerrådet, der du har mulighet for å sammenligne priser på strømavtaler. Tjenesten oppdateres daglig, og alle strømleverandører i Norge er representert.

På denne måten kan du kontrollere om du har en dyr strømavtale i forhold til andre leverandører, og eventuelt bytte til et annet selskap. Det er raskt og enkelt å bytte strømleverandør, og selve operasjonen tar kun et par minutter.
Man bør sammenligne priser fra strømleverandører hvert halvår, da strømprisene endrer seg ofte. Det er gratis å benytte tjenesten fra Forbrukerrådet.

I tillegg til å sammenligne strømavtaler, vil nettsiden gi deg forklaringer på de vanligste ord og uttrykk som brukes om strøm.

Hva koster tannlegen?

En annen gratis tjeneste fra Förbrukerrådet er nettsiden hvakostertannlegen.no. Dersom du er på jakt etter billigere tannbehandling der du bor, kan det lønne seg å sammenligne priser på nettstedet. Prisene som oppgis inkluderer kontroll, 2 røntgenbilder, tannrens og hygienetiltak.

Ved å fylle ut hvor i landet du bor, vil du få opp billigste alternativ for behandlingen din. Skriv inn postnummer eller kommune i feltet, og trykk søk.

Det er også mulig å sammenligne priser for fyllinger, rotfyllinger, trekking av tenner, kroner, implantater samt behandling av tannkjøttsykdommer. I tillegg finnes en egen rubrikk for de som vil sammenligne priser på tannregulering.

Nettsiden har i tillegg en rekke nyttige artikler, bl.a. om hvem som har krav på støtte til tannbehandling og hvordan man går frem for å klage på en allerede utført behandling.

Gjeld.org

Sliter du med å betale gjelden din? Få nyttige tips og les artikler om betalingsanmerkninger, inkasso og gjeld på nettsiden Gjeld.org – som tilhører Gjeldsofferalliansen (GOA). Eksempler på artikler som finnes tilgjengelig er “Finansfobi”, “Spørsmål og svar om betalingsanmerkninger”, “Frivillig kredittsperre” og “Har du mistet oversikten over gjelden?”

Dersom du trenger noen å snakke med om dine gjeldsproblemer, finner man telefonnummeret til Gjeldskrisetelefonen på nettsiden, som er en gratis tjeneste fra Gjeldsofferalliansen.

Velger man å bli betalende medlem (kr. 300,- pr. år), får man dessuten tilgang på informasjon om livsoppholdssatser, skjemaer, brevmaler mm.

Gjeldsofferalliansen (GOA) ble stiftet i 1991, og har rundt 700 medlemmer.