Forbrukslån er blant de største utgiftspostene for en norsk familie

Ifølge informasjonsselskapet Movehub er Norge er et av verdens dyreste land å bo i. Tallene er hentet fra nettstedet Numbeo – en global database som jevnlig publiserer informasjon om prisindeks for hele verden. Her viser det seg samtidig at forbrukslå, kredittkort og annen usikret kreditt bidrar med nesten 13% av alle rentekostnadene en familie må punge ut med.

Sveits ligger på førsteplass når det gjelder land med høyeste levekostnader i Europa. Norge kommer på 2. plass, og blir etterfulgt av Island og Danmark. Sverige kommer på 8. plass.

Nedenfor kan du lese mer om de største utgiftspostene en norsk familie har ifølge den siste forbruksundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Undersøkelsen ble foretatt i 2012. En ny vil bli publisert i løpet av 2019, men det er ikke grunn til å vente noen radikale forskyvninger mellom postene. De har vært nokså stabile siden begynnelsen av 2000-tallet. Den viktigste årsaken til at forbruksmønsteret har endret seg så lite i Norge i forhold til en del andre land, er at Norge ikke i samme grad ble rammet av den internasjonale finanskrisen.

Boutgifter

Mer enn en firedel av gjennomsnittsnordmannens årlige utgifter, det vil si omlag 31%, går til bolig, lys og brensel. Det er med andre ord rett og slett det å bo som er mest kostnadskrevende, noe som vel ikke er så overraskende. Denne utgiftsposten skiller seg markant ut, og avstanden til neste post har økt siden årtusenskiftet. Det er også verdt å merke seg at det er her økningen har vært størst siden årtusenskiftet (omlag 5%). Noe av årsaken til dette, er at både boligprisene og gjennomsnittsinntektene har økt.

Som en del av boutgiftene inkluderer vi rentekostnader stammer fra boliglån. Samtidig er det viktig å påpeke at renteutgifter også genereres av andre lån som husholdningene sitter med, som f.eks forbrukslån og kredittkort. Hvis du ønsker å danne deg et bilde av kostnadene som følger med usikret kreditt kan det være greit å bruke en nettside som forbrukslån.no.

Transport

På andreplass kommer utgifter til transport. Rundt 19% av nordmenns årsbudsjett går med til dette, der rundt halvparten dreier seg om kjøp og vedlikehold av bil. Interne forskyvninger de siste årene mellom de ulike formålene denne posten dekker, viser imidlertid at andelen som går til kollektive transportmidler har økt. Dette kan tyde på at nordmenn gradvis har blitt mer miljøbevisste.

Dagligvarer

Vi nordmenn bruker også en stor andel av våre årlige utgifter på mat og drikke – altså dagligvarer. Dette er den tredje største utgiftsposten, og den utgjør om lag 12% av totalforbruket. Alkoholholdige drikkevarer er ikke inkludert. Andelen har holdt seg på samme nivå siden årtusenskiftet. Går vi imidlertid lenger tilbake, for eksempel til 1960- og 1970-årene, viste lignende undersøkelser at utgiftene til dagligvarer toppet forbruksstatistikken.

Kultur og fritidsinteresser

Fram til 2009 brukte vi nordmenn litt mer penger på kultur- og fritidsinteresser enn på mat og drikke, men denne utgiftsposten har de siste årene blitt skjøvet ned på fjerdeplass. Utgiftsposten inkluderer alt som dreier seg om kultur- og fritidsaktiviteter/-arrangementer (medlemsskap i foreninger, billetter til konserter og fotballkamper m.m.). Nokså nøyaktig 10% av gjennomsnittsnordmannens utgifter går i dag med til dette.

Møbler, inventar m.m.

En post som viser nokså tydelig at gjennomsnittsnordmannen har relativt god råd, er kostnadene som brukes til anskaffelse av møbler og inventar til hjemmet. SSBs siste forbruksundersøkelse viser at 5,6% går med til denne posten, noe som i 2012 utgjorde hele 25 000 kroner. Andelen har holdt seg nokså stabil siden årtusenskiftet.

Klær, sko m.m.

Den siste, store utgiftsposten ligger på nesten samme nivå som den foregående. Den gjelder innkjøp av klær, sko og lignende – og utgjør 5,4% av totalforbruket. Nordmenn bruker altså en betydelig sum penger hvert år på å kle seg, noe som selvsagt også er en indikasjon på relativt høy velstand. Summerer vi de to siste utgiftspostene, vil vi se at gjennomsnittsnordmannen faktisk bruker like mye penger på møbler og klær som på mat og drikke.

Regionale variasjoner

Norge er et langstrakt land med store variasjoner når det gjelder bostruktur. Dette får selvsagt en del følger for forbruksmønsteret. Det er derfor ikke overraskende at utgiftene til transport er betydelig høyere i bygde-Norge enn i byene. I de mest spredt bebygde delene av landet utgjør transportutgiftene rundt 24% av det totale utgiftsnivået, mens det i de mest urbane områdene (storbyene Oslo, Bergen og Trondheim) ligger på omlag 16%. Omvendt er det slik at boutgiftene er betydelig høyere i og rundt de største byene – ca. 35%) – mens nivået i de minst urbane strøkene av landet ligger på ca. 27%. Disse forskjellene har økt siden årtusenskiftet.

Det er også noen regionale forskjeller i forbruksmønsteret på et par andre områder.

Det brukes for eksempel mer penger på klær og sko, samt på uteliv i de større byene enn i bygde-Norge, mens situasjonen er omvendt når det kommer til mat og drikke. Det siste kan kanskje i noen grad forklares med at mange byboere oftere enn folk i spredt bebygde strøk benytter seg av muligheten til å spise på restaurant.

Det kan ellers være interessant å merke seg at utviklingen har ført til større forbruksforskjeller mellom nord og sør i landet. I Nord-Norge har forbruket, relativt sett, gått tilbake siden årtusenskiftet, mens det på Sørlandet og Vestlandet har økt.
I sum viser SSBs statistikker at forbruksmønsteret har endret seg lite her i landet på 2000-tallet. Bortsett fra at utgiftene til dagligvarer og til kultur- og fritidsinteresser har byttet plass, har rangeringen mellom de ulike utgiftspostene vist seg å være svært stabile.

Andre kunnskapsressurser: Statens Institutt for Forbruksforsknings referansebudsjett for 2017.